Norska lånord från engelskan

også at noe går opp for en

reise glasset (raise one’s glass)
norsk: skåle (for), heve glasset

resonnerehos/med en (resonate with someone)
norsk: vinne/finne gjenklang i/hos en; treffe en; vekke noe (samklang, gjenkjennelse, svar) i en; jf.

Dette gjeld eit svært stort tal av dei mest alminnelege orda i norsk, som herre, frue, skute, klok, bruke, begynne, betale og så vidare. Når engelske flerordsuttrykk oversettes ord for ord med norske ekvivalenter, kaller vi det indirekte fraselån. vi beviste ham feil)
norsk: vise/bevise at noen tar feil

bry, som i jeg (det) bryr meg ikke / jeg (det) kunne ikke bry meg mindre (I don’t care / I couldn’t care less)
norsk: (det er det) samme for meg, jeg gir blaffen i det o.a.

Om norsk skrivemåte av importord», kom i 1997, skriven av Helge Sandøy. originalen, intensjonen, tradisjonen)
(Merk at trofast til er riktig etter holde seg, altså å holde seg trofast til tradisjonen, men det heter å være tro mot den, ikke å være tro(fast) til den. Å gjøre noe i samsvar med tradisjonen kalles også å være tradisjonstro.)

tilbake i (back in)
norsk: i
f.eks.

Døme på slike språk er islandsk, finsk og ungarsk.

Skriven av:

Artikkelen inneheld tekst frå:

Sist oppdatert:

, sjå alle endringar

VILKÅR FOR GJENBRUK:

avgrensa gjenbruk

Vil du sitere denne artikkelen?

formmessig tilpasning til det hjemlige ordforrådet)

 | til forskjell fra arveord, fremmedord

; jf. de neste årene/åra

over (over) i f.eks. Desse språka har likevel ofte mange omsetjingslån. Vi oppmuntrar til å bruke og vidareutvikle det norske ordforrådet og til å velje norsk skrivemåte på dei engelske orda som har fått fotfeste i norsk.

Når ord frå andre språk blir tekne i bruk i norsk, kan vi behandle dei på tre måtar:

• Avløysarord. Vi kan finne eit norsk ord i staden for det utanlandske.

  For eksempel kan vi finne overse i betydningen ‘overvåke’ i eldre norsk og dansk, så det er ikke bare snakk om påvirkning fra oversee. språk; men merk at å plukke opp gloser o.l. jeg pleide å spise is)
  i fortid nå ofte om noe statisk (pleide å være + substantiv), for eksempel jeg pleide å være iskremselger eller jeg pleide å like is
  norsk: før var jeg iskremselger; før likte jeg is, jeg har alltid likt is

  putte (to put)
  norsk: legge, sette, stille, plassere, stikke, stappe, smette osv.

  simpel(t)(simple)
  norsk oftest: enkel(t)
  (simpel betyr vanligvis ‘dårlig, tarvelig’ på norsk, men vi har hele tida hatt rester av et eldre simpel ‘enkel’ i simpelt flertall og simpelthen)

  sideveis (sideways)
  norsk (i de aller fleste sammenhenger): sidelengs

  stå opp for (stand up for)
  norsk: ta i forsvar, forsvare, kjempe for, stri for, slåss for, støtte, arbeide for, fremme, slå et slag for, tale noens sak

  stå opp mot (stand up against)
  norsk: kjempe for, stri mot, slåss mot, motarbeide, arbeide mot, ta til motmæle mot, konfrontere

  Det er først og fremst den økte bruksfrekvensen i nyere tid som røper engelskpåvirkning her.

  Det kalles fraselån.

  

  dette er hvordan man gjør det: slik gjør man det, slik skal det gjøres

  er sagt å være (is said to be)
  f.eks. Eksempel: alarm om vekkerklokke. Norsk samvit/samvittighet kjem via dansk, som ei omsetjing av det latinske conscientia, som igjen er ei omsetjing av det greske syneidesis.

  Den er nok mest brukt av barn og unge. Et mulig eksempel på indirekte påvirkning er talentfull ‘dyktig, begavet, evnerik’ (jf. Ei utvida utgåve av utgreiinga kom i bokform:

  Sandøy, Helge: Lånte fjører eller bunad? Døme: tøff og streik for tough og strike.

• Utanlandsk skrivemåte. Vi kan behalde skrivemåten.